SOPP UNDER FASADEN

Det gror sopp under fasaden
Har fått mugna i mange år
Imens har livet ditt gått rondt i ring

Og te slutt gått i stå
Du har pynta og pussa
Holdt på hemmeligheden ganske bra

Men fasaden e bederva
Har blitt spist opp innenfra

Alltid på leit
Du går aldri beint
Det gror sopp under fasaden

Du plante heller nye blomster

Istedet for å vanna de du har
Og når de te slutt har visna
E det på tide og dra
For det e så hardt og kjempa
I en ørken uden lidenskap
Du drar ut på landeveien
Og finne kyst og åpent hav

Alltid på leit
Du går aldri beint
Det gror sopp under fasaden

Den komme alltid tebage
Den mugne følelsen av nederlag

Og du har gått ner den stien før

Den lokke deg og drar
Deg inn i nostalgien
Kor alt e rosenrødt og bra
For erindringen om det som va
Slår ihjel ein gråe dag

Alltid på leit
Du går aldri beint

Det gror sopp under fasaden

PERFEKT

Koffer e du så trist

Når du burde vært glad

Koffer e du så opptatt av

Å ha stålkontroll kver dag

Du vil vær så perfekt

I alt det du gjør

Og du e jo heilt nydelige

Men klarikkje liga deg sjøl

Når ska du komma deg ner på jordå igjen?

Og klara å vær fornøyd med den du e

Når ska du innse at du e bra nok

Min venn

Og finna roen te å bli glad igjen

E det sånn du vil lleva

E det sånn du vil dø?

Pressa deg sjøl te å prestera møye

mer enn du bør

Øvealt kor du ser

Så E det skyhøge ideal

Men når alt e perfekt så e det sjelden

någe bra

Når ska du komma deg ner på jordå igjen?

Og klara å vær fornøyd med den du e

Når ska du innse at du e bra nok

Min venn

Å finna roen te å bli glad igjen

1995

Har du glemt meg nå min venn Har du glemt meg nå igjen

Det e så lenge siden
Det e så lenge siden 1995

Det va kult å deppa te Nirvana og sånn Men generation X hadde full kontroll

Det e så lenge siden Det e så lenge siden

Men det føles som
I går
lukt av gress og vår I går

1995

Kor har det blitt av deg Nå som 90-tallet e forbi Har du gitt opp drømmen Og leve kun på nostalgi?

For det føles som
I går
lukt av gress og vår I går

1995

Kom og ta meg hjem Å ta meg hjem
Te 1995
Kom og ta meg hjem Å ta meg hjem

Har du glemt meg nå min venn?

For det føles som I går lukt av gress og vår
I går
1995

kom og ta meg hjem Te 1995

EG GJEKK RETT FORBI

Eg angre sånn på

At eg aldri stoppa opp.

Adle tingå som eg konne fått

Men nå e det for seint

Eg gjekk rett forbi

Eg angre sånn på

At eg aldri va der

Når du ville snakka med meg

Så va eg alltid et aent sted

Men livet e nå

Og ikkje ittepå

Når dagen e over

E det

For seint å forstå

Eg trodde jo at

Du aldri sko forsvinna

For du har alltid vært her

Men nå tilhøre du minnene

Så eg angre sånn på

Det eg aldri fekk sagt

Og det me aldri fekk gjort

Og nå kan eg jo kje sei det te deg

Livet e nå

Og ikkje ittepå

Når dagen e over

E det

For seint å forstå

Livet e her

Og slettes ikkje der

Og før me vett av det

Så e me ikkje lenger her

Så eg angre sånn på

AMBASSADØR

Nå e eg så lei av meg sjøl At eg nesten blir heilt sprø Klare ikkje dra ud i verden Som ein ambassadør

I dag har eg ingen tro på Någe som helst
Så eg ligge her
Og vente på å bli frelst

Av någen som seie at
At alt ska gå bra
Det e nok kje sant
Men det e beskjeden eg vil ha

Så kom og ta ta meg her ifra Los meg inn te di trygge havn Eg trenge deg mer enn du tror Eg e ude og ror

På åpent hav

E fastlåst i fortidå
synge på ein sang
Som eg gjerna vil glømma Og komma meg på land

Med någen som seie
Alt komme te å gå bra
Det e jo ikkje sant
Men det e beskjeden eg vil ha

Det går nok kje bra
Med sånne som meg
Eg ein bitter fortapte sjel
Nei det går sjelden bra
Med sånne som meg
Ah nå går det rett te helvede

TIGERSTADEN

Eg tenkte på et tidspunkt At eg sko trappa ner
Få meg hus på landet Fred i sinnet

Ja du vett, alt det der

Men eg trives best i byen
Ja det her det liksom skjer Blant biler, støv og adle rare Folk som meg og deg

Det konne jo vært verre
Hvis eg bodde i New york
Der har eg hørt at storbypulsen Har tatt livet av mange folk
Så eg tror nok tigerstaden
E rette sted for meg
Kan heller dra litt rondt i Norge Og synga litt for deg

Eg trodde jo at eg va ein av de som kom te å dra Vekk fra mas og jag, men så føltes det så bra
For Oslo har blitt byen min, sjøl om eg ikkje e her ifra Plass te adle rare folk
og våren e så bra

Så om eg på et tidspunkt sko finna på å trappa ner Få meg hus på landet Fred i sinnet

Ja du vett, alt det der

Så har eg lagt igjen hjerta mitt I tigerstaden din
Her har eg bodd i tjue år
Og byen den e min

HÅPET

Det e når det blåse som verst At du vett kem du e
Du må kje gje opp håpet
Og grava deg ner

Det e når alt går imot
At du må snu deg og se Itte ein aen vei ud
Enn den du e vant med

Men du må kje Mista håpet For det e alt du har
Du må kje mista troå
På at alt ska bli bra

Og om det ser mørkt ud nå Så måduværstaogstå
I uver og motvind
E det styrke og få

Og ein vakker dag
Vil solå skinna igjen
Med framtidå klar og lysande Og deg på høyden igjen

Men du må kje Mista håpet For det e alt du har
Du må kje Mista troå
På at alt ska bli bra

SÅNN SOM DU GJORDE FØR

Eg trenge deg så sårt For tidå går
e kje lenger i livets vår Eg trenge deg nå

Når dagen går mot kveld

Eg trenge deg nå
Med hud og hår
Og adle dine skavanker små De tingå som gjør
at du e du

Sjøl om du
Kanskje ikkje kan elska meg sånn som du gjorde før
Så håbe eg
At eg kan få deg te å lysa opp Sånn som du gjorde før

Eg tror me forstår
Ka vei det går
Har kje sett ungdomskilden på mange år Livet e alt for kort kjære du

Eg trodde me hadde så møje tid Men årå glir stadigt fortere forbi Så vær med meg nå
Når dagen går mot kveld

Sjøl om du
Kanskje ikkje kan elska meg sånn som du gjorde før
Så håbe eg
At eg kan få deg te å lysa opp Sånn som du gjorde før

Eg trenge deg så sårt For tidå går
e kje lenger i livets vår Eg trenge deg nå

Når dagen går mot kveld