Itteklang

Gammal musikervenn

Tekst: Trond Helge bårdsen


Eg drømme om forsoning 
Med ein gammal musikervenn
Sko så gjerna likt at me to konne spela igjen
Det e som meg og deg e
Døde for kverandre nå
Me hadde så store planer samen


Tenke ofta på deg
Og alt me trodde me sko få te
Når me va en god del yngre
Og trodde alt konne skje
Me drømte om suksess
Men fekk jo aldri det


Prøve å ta opp tråden
Med ein gammal musikervenn
Men du svare ikkje når eg tar kontakt med deg
Eg tror nok du forbinde meg
med alt du ikkje fekk te
Men me sidde begge to
med knuste drømmer


Ka vil du eg ska gjør
Legga meg langflat som før
Å bare sei at alt va min feil
Så kan eg godt gjør det
Eg kjørte over deg
Nå e det visst du som e over meg

Tenke ofta 20 år tebage
Te  kollektiv i Bygdøy allé
Me hadde ein plakat der det stod skreve 
Bare ein virkeliggjort ide
E ein god ide


Vil bare ha forsoning
Med deg min gamle venn
Det e så kjipt å leva livet mitt heilt uden deg
Sko så gjerna fått snakt ud om
Det som skjedde då
Blei skjebnen vår foresegla med den kontrakten?

Kanskje naivt av meg å prøva ta opp kontakten?

Glansbilder
Tekst: Trond Helge bårdsen

Misunnelse hjemsøke deg igjen
Klare aldri å bli fornøyd med
den du e
Adle har det så
møje bedre enn deg
Det kan du se for du gløtte stadigt
ner på skjermen din


Igjen og igjen
Blir du minna på alt
Igjen og igjen
Får du innblikk i glansbilder


Prøva å jobba hardere
Bli ein bedre versjon av deg sjøl
Kver einaste dag
Eller e det någe gale med deg
For du burde ha vært på vei et sted
men orke ikkje gå ud


Og igjen
Blir du minna på alt
Igjen og igjen
Får du innblikk i glansbilder


Me prøve så godt me bare kan

Å finna oss ein solfylt plass
I et slags lykkeland
For det e kje nok å ha det bra
Me e bare levande
Når me får vist oss fram


Glorifisering av alt
Igjen og igjen
Gjør me livet om te glansbilder
Igjen og igjen
Glorifisere me alt
Igjen og igjen
Gjør me livet om te glansbilder
Glansbilder
Glansbidler

Mannen i vinduet
Tekst: Trond Helge bårdsen


Den gamle mannen i vinduet
Øve veien fra der eg bor
Tusle rondt nesten i mørket
Har holdt på sånn siden i fjor


Eg har aldri sett at han har gått ud
Men det kan nok sikkert ha skjedd
Vett jo ikkje møje om han
Eller ka slags liv han har levd


Eg e nok ikkje så flink te å få med meg
Tingå som de egentlig e
Leve i mi egå bobla
Gløtte knapt nok ud for å se


Mange lys oppi vinduene
Rett ved siden av der han bor
Men folk har nok med sitt og sine
Og går i same vante spor


Komme neppe te å finna ud
Någe særligt mer om han
For det e sjelden at eg får meg te
Å besøka ein gammal fremmed mann


Eg e nok ikkje så flink te å få med meg
Tingå som de egentlig e
Leve i mi egå bobla
Gløtte knapt nok ud for å se


Den gamle mannen i vinduet
Øve veien fra der eg bor
E kje lenger på plass der
han har vært kver dag siden i fjor


Nå e vinduene trukke for
Og adle lys e skrudd av
Eg håbe at han har det bra nå
Kor enn han blei av

Eg e nok ikkje så flink te å få med meg
Tingå som de egentlig e
Leve i mi egå bobla
Gløtte knapt nok ud for å se

Ein slags superhelt
Tekst: Trond Helge bårdsen


Tidå e forbi
At du ser på meg
Som din stysste helt
Han du ser opp te

Plutseligt e du nesten blitt ein heilt aen
Ingenting vil bli det sama


Men e du ennå der
E du ennå der
Du som ville se
Alt det eg ville se
E du ennå der
Ja e du ennå der


Tidå e forbi
Då alt du konne se
Va ein superhelt
Han som konne løfta på deg
Men eg ska vær deg
Når du trenge meg
Det blir nok ikkje alltid så lett
Å skjønna ka det e


Å plutseligt nesten bli ein heilt aen
Ingenting blir någen gang det sama


Men e du ennå der
E du ennå der
Du som ville se
Alt det eg ville se
E du ennå der
Ja e du ennå der


Kanskje eg ennå e
Ein slags superhelt
Som komme fygande
Når du trenge meg

Den heilt fyssta vibå
Tekst: Silje Molvær


Eg såg det va vår
Men det va igår
Idag e det kaldt
Kaldt øvealt
Det snør og det blåse
Det regne på tvers

Det gir meg anledning te å skriva et vers


Et vers om den våren som kom og forsvant

Sko tro dette året at vinteren vant
Va godt å få solskinn og varme igår
Idag e det vinter
Igår va det vår


Den heilt fyssta vibå
Sa mor mi te meg
Den vise deg tegn om
At vår e på ség
Og kver gang eg ser na i flagranes sprell

Minnes eg mor mi så inderligt vel


Mennesker komme og går - det e sant

Akkurat sånn som ein vår som forsvant

Livet e skjørt
Du må holda i
Vår e på vei
Eg går inn i mi ti



Mange blei redde
Den våren i år
Historien skrives og årå går
Koss minnes du tiå
Ka tar du med
Ka bære ditt hjerta i sorgen sitt sted


Mestre du kunsten å gleda deg litt
Blir livet ditt fortare farga enn kvitt
Og når du ein dag kjenne sol varme knær

Så vett du at nå
Nå e sommaren her

Sang til en venn


Eg trodde at du va min venn
At eg konne regna med deg
Klar´ikkje komma over det
At du valgte hu over meg


Visste du kossen eg hadde det
Når du lot som alt va som før
Det såre meg dypt at du ikkje vil se
Kor dårlgt eg takle det


Tidå leg’kkje adle sår
Me e kje de same som i går


For du valgte hu og ikkje meg
Det må eg visst leva med
Du valgte status og store ord
Eg følte meg svikta av deg


Men eg har nok ikkje vært der nok
Tatt oss som en selvfølge
Trodde visst kanskje at vennskapet
Gjorde at eg eide deg


Tidå leg’kkje adle sår
Me e kje de same som i går

Oslo du har visst forlatt meg
Tekst: Trond Helge bårdsen


Oslo du har visst forlatt meg
Og du som va min beste venn
Rotlaus i sofienbergsparken 
Går og skrige høgt i gatene


Du har fortalt meg så mange løgner
Og gitt meg falske forhåpninger 
Trodde jo me sko bli gamle samen
Leva ud adle drømmane


Oslo du har bedratt meg
Youngstorget e’kje lenger mitt
Me to har mista varmen
Mono har kkje lenger lyd


Me fant lykken i kvide løgner
Og glass med falske forhåpninger 
Levde som kver kveld va den siste
Drakk i moll og festa i dur


Oslo du va den fysste
Du åpna verden for meg på ny
Og eg trodde at du va den rette
For du tog meg med på ei sky 


Så mange svulstige drømmer
Og år med falske forhåpninger 
Me sko jo holde ud livet samen 
Me sko jo elska kverandre te den dagen me va død


Oslo du har visst forlatt meg
Oslo har du bedratt meg
Oslo du har visst forlatt meg

Merkeligt nok e eg glad

Tekst: Sindre Skeie



Hadde ein dag helit aleina


Sko ha gjort någe klokt

Sko ha rydda i boden

Sko ha lest i ei bok
Hadde forskjellige planer

Tenkte å jogge igjen

Tenkte å snekre et gjerde

Tenkte å ringe en venn


Morgenen virka så gavmild

Dagen var ubrukt og ny

Frokosten glei inn i lunsjen

Nå konne timane fly
Satte meg ner for å lesa

Kjente meg trøtt, tok ein blund

Våkna og kjente meg sulten

Spiste meg mett for ei stond


Brukte litt tid på mobilen

Greit nok, for kvelden var ung

Tok på meg sko, ville jogga

Stansa, va sliden og tung
Nå gikk jeg inn i mi stua

Sofaen lokka og dro

Tok litt potetgull i nattå

Klokkå va nesten blitt to


Hadde ein dag helt aleina

nesten uendeligt lang

Sko ha rydda og fiksa

Kom liksom aldri i gang
Kasta bort tidå i stedet

Vett ikkje rektigt på ka

Burde nok sikkert ha angra

Merkeligt nok e eg glad

Itteklang

Tekst: Trond Helge bårdsen


Blir kje
Det sama
Någen gang
Me blir kje
De same
Itteklang


Men det komme aldri mer igjen

Me komme aldri her igjen
Det blir aldri sånn igjen
Som akkurat nå


Vente på
I mårå
Då ska vel
Alt bli bra
Vente på
Ein ny sjanse
Starta forifra


Men det komme aldri mer igjen

Me komme aldri her igjen
Det blir aldri sånn igjen
Som akkurat nå
Men det komme aldri mer igjen

Me komme aldri her igjen
Det blir aldri sånn igjen
Som akkurat nå


Som akkurat nå
Akkurat nå


Vente på
I mårå
Då ska vel
Alt bli bra